Dikt

Om jeg hadde sagt noe, 

Hva ville du ha svart?

Om jeg kledde meg i Adams drakt, 

Og gjorde alt klart?

Noen vil kanskje se meg som en

Mann med stor bravur 

Men alt jeg vet, er kjærlighet – 

Hun er jo, akk, for lur

Hun gjør meg til en svale

En dikter uten ord

Der blir jeg mann av Gud med dem

Som håper og tror

Jeg viste meg med øynene

Jeg tror nok du forstod:

Jeg mente hvert ord jeg sa

Med klemmen før du dro

Så fløy du over havet

Den siste sommerkveld

Til varme strøk og lykkejakt

I søk etter deg selv

Kanskje ses vi snart igjen, vi to

En vårdag i april?

Du møter meg med minnene

Du møter meg med smil

Om ikke Mørketiden tar meg

Og Satan setter kryss

Vil jeg svalestupe inntil deg

Og du skal få et kyss!

╤╤╤╤╤╤╤╤╤

I alle år forkynnet jeg om at

Troskap var en dyd

Tross Kåtskap og Kjærlighet, og 

Guds Viljes Skadefryd

Plutselig så var hun der

Det vakreste jeg hadde sett!

Hun smilte blygt, men tydelig

Malt i fristelsespalett

Det eneste ved henne

En Bibelvoktet bro

Et usselt Intet mellom oss:

En ring på hennes klo

Vi elsket gjennom natten

Slik bare Synden kan

Jeg fant og krenket Skatten

Til en fremmed mann

Så lå jeg der alene

I sengen neste kveld 

Hennes duft av lakenet: 

Det luktet sårt farvel

Ekteskapet fanget henne

I frykt for nye dikt

Den samme frykten drepte meg

Den ble mitt endelikt

╤╤╤╤╤╤╤╤╤

Kattuglen synger sin nokturne vise

Hun venter også i kveld

Jeg nynner forsiktig om halv og hel

Ensom, i månelyset

Kattuglen synger om tapt tid

Hun savner en makes vink

Jeg nynner bestemt om halt og hink

Ensom, i hjertestrid

Kattuglen synger over gran og tu

Må hun lete enda en natt?
Jeg nynner nervøst i tankekratt: 

Ensom eller med en som du?

╤╤╤╤╤╤╤╤╤

Ég hef siglt í gegnum storma 

Ég kem sem skáld og gestur 

Ef veður og guðir vilja

Mér verður tekið sem Íslendingur

Ég kem með ástarsöng

Ég er skáld frá Noregi

Ég er að leita að stelpu

Við munum búa til heimsveldi

Ertu að koma til Noregs

Ég mun gera þig að drottningu

Fylgdu skáldinu frá Noregi

Að eilífu, ég og þú

Heimurinn verður þinn, 

og þú, frú mín

Skrevet i forbindelse med en tur til Island høsten 2025.

╤╤╤╤╤╤╤╤╤

Hva betyr det om jeg er 

livredd for å savne deg?

Må jeg knytte meg, og holde deg fast?

Hva betyr det om jeg er livredd for å glemme deg, 

og livredd for å bare bli til last?

“Nei, livredd er jeg slett ikke; 

jeg er en tapper, ekte mann!”

Så livredd for å elske

at jeg deg må forlate 

slik bare en Livredd kan

╤╤╤╤╤╤╤╤╤

Vi bygger bål mot himmelen

“Se, det strekker seg mot Gud!”

Bålskreddernes finnerlønn er 

Sankt Hans' Gyldne skrud

Så tennes vi og flammene

Vi males med glødende hud

Bålet bringer meldingen, det er 

Sankt Hans' kjærleiksbud!

Men så…

“Han danser ikke, han er et lik!”

“Han må straffes for sitt Hansesvik!”

Nei, Dikteren, han vet det vel

“Neste år – la Henne bli min kveld!”

“Jeg finner ingen å danse med!”, 

synger Dikteren, akk – så svak!

Straffen maler morgentimene, i 

Sankt Hans-vemodsettersmak

╤╤╤╤╤╤╤╤╤

Vi traff hinanden i Snøfnuggslav

uten forventning og uten krav: 

Ja, uten en tråd var vi snarlig ikledd

Vi slukte hinandens lemmer og ledd!

Du er mitt Bål – jeg er ditt Pledd: 

Vår Lyst for hinanden er Hav!

Vi kastet hinanden i Trolldomstrav

uten hemning og uten kav: 

Ja, med saft og slurp og slikk og pisk

Vi nød hinandens Lyst så Grisk!

Du Min Forførerinde – Jeg Din Bisk

 “Hvor ble disse vårdager av?”

“Nei!”

Du lyder så yndig

Jeg griper deg myndig – 

i forening, så kyndig:

Dine bryst og min Gjeterstav.

╤╤╤╤╤╤╤╤╤