Poesi

Thorgrim vandret rundt i skogen

fri for fölge, fri fra fe

Vandrestav og börse,

var alt han hadde med

Han hadde lenge lengtet

At noe skulle skje

En vakker ungmö, mest av alt, 

Aa ha til kjæreste

Thorgrim flyktet fra en pike, 

Hun hadde gitt ham “Nei”

Piken fikk et hardt adjö,

Han var saa trist og lei

Hun var jo, akk, for ung for ham 

Saa alt for skjönn og snill

Thorgrim var et udyr,

Saa alt for stygg og vill

Forelskelsen tok ham,

Han ble fylt av sort magi

Avvisningen var saa kald, 

Den ble hans poesi:

Hjertet hans var blitt til sten

Ved solens sterke skinn

Et dragevoktet hjerteberg

Der ingen slipper inn

Etter flere timers vandring

Var kvelden mörk og sen 

Thorgrim gjorde baal 

Og hvilte paa en sten 

Kaffitaaren varmet, men 

Stivnet braatt av brudd:

Et grankvistknekk fra like ved,

Hörtes som et skudd:

Thorgrim grep börsen,

Og skjöt i ren refleks

Det maatte være Fanden selv, 

Troll eller Heks

Han löp for aa se

Hva som krenket Skogens Ro:

Bak granen laa den vesle piken

Og badet i eget blod

Piken angret ved sitt nei,

Hun var kommet dit til ham

Naa laa hun dödens stille

Lik et slakterklart lam 

Thorgrim tok frem kniven

Og skrek og skar og led

Han maatte dele liket

Og grave henne ned

Han skuet bort i baalet 

Det fristet med sin glöd

Thorgrim hadde hört hva menn

Kunne bli i nöd

Så dro han kjöttet med seg

Til flammen i et slit

Han tok hver del av piken 

og spiddet bit for bit

Thorgrim förte spyd mot ild

og stekte det en stund

Med pikekyss mot leppene

Forsvant hun i hans munn

Besinnelsen forlot ham: 

Et Ekte Udyrs fall

Naa vandret Thorgrim Stenhjerte

Alene, redd og kald

Hun ble del av ham for alltid

Og Gudene, de vet:

Et öyeblikk kan skille

Galskap og kjærlighet

(Dette diktet vant Sivilisasjonens diktkonkurranse 2026 — dramatisk kategori)

╤╤╤╤╤╤╤╤

La meg være rekved,

hvilende på strand: 

Livet i det enkle –

skvulpet trygt i land

Vinden hvisker tröstefullt,

slik Selskap ikke kan: 

Tröste tröstløs sjöröver – 

en selskapsmettet mann

Ensomhetens sjelefred: 

Himmel, jord og vann!

La meg dö alene – 

som rekved på en strand

╤╤╤╤╤╤╤╤╤

Kvelden tenner lys

og hvisker saart, som for aa si

“Varm deg – ikke frys

av atter dag som er forbi”

Smaa folk med store ord

dikter tunge rim

De vekker stygge tanker

som hviler trygt i kim:

“Hvorfor er du her alene 

med stjernene i kveld? 

Du vender deg til mörket; 

du velger dette selv”

Slik hveser Böjgen stille

Han vil ha meg til sitt lam

Jeg lar mitt kamprop spille

Naar Slangen skifter ham:

Spott meg paa heksevis

og si jeg er banal!

Smitt meg med Din Syfillis

og kall meg stormannsgal!

Jeg trenger ikke krone

Du som ser – du vet:

Mitt sinn er min trone

Mitt folk er evighet

Nattens lys er stjerner

de tennes for aa si

“Varm deg – ikke frys

av atter dag som er forbi”

╤╤╤╤╤╤╤╤╤

I alle aar forkynnet jeg om at

Troskap var en dyd

Tross Kaatskap og Kjærlighet, og 

Guds Viljes Skadefryd

Plutselig saa var hun der

Det vakreste jeg hadde sett!

Hun smilte blygt, men tydelig

Malt i fristelsespalett

Det eneste ved henne

En Bibelvoktet bro

Et usselt Intet mellom oss:

En ring paa hennes klo

Vi elsket gjennom natten

Slik bare Synden kan

Jeg fant og krenket Skatten

Til en fremmed mann

Saa laa jeg der alene

I sengen neste kveld 

Hennes duft av lakenet: 

Det luktet saart farvel

Ekteskapet fanget henne

I frykt for nye dikt

Den samme frykten drepte meg

Den ble mitt endelikt

╤╤╤╤╤╤╤╤╤

Om jeg hadde sagt noe, 

Hva ville du ha svart?

Om jeg kledde meg i Adams drakt, 

Og gjorde alt klart?

Noen vil kanskje se meg som en

Mann med stor bravur 

Men alt jeg vet, er kjærlighet – 

Hun er jo, akk, for lur

Hun gjör meg til en svale

En dikter uten ord

Der blir jeg mann av Gud med dem

Som haaper og tror

Jeg viste meg med öynene

Jeg tror nok du forstod:

Jeg mente hvert ord jeg sa

Med klemmen för du dro

Saa flöy du over havet

Den siste sommerkveld

Til varme strök og lykkejakt

I sök etter deg selv

Kanskje ses vi snart igjen, vi to

En vaardag i april?

Du möter meg med minnene

Du möter meg med smil

Om ikke Mörketiden tar meg

Og Satan setter kryss

Vil jeg svalestupe inntil deg

Og du skal faa et kyss!

╤╤╤╤╤╤╤╤╤

Kattuglen synger sin nokturne vise

Hun venter ogsaa i kveld

Jeg nynner forsiktig om halv og hel

Ensom, i maanelyset

Kattuglen synger om tapt tid

Hun savner en makes vink

Jeg nynner bestemt om halt og hink

Ensom, i hjertestrid

Kattuglen synger over gran og tu

Maa hun lete enda en natt?
Jeg nynner nervöst i tankekratt: 

Ensom eller med en som du?

╤╤╤╤╤╤╤╤╤

Ég hef siglt í gegnum storma 

Ég kem sem skáld og gestur 

Ef veður og guðir vilja

Mér verður tekið sem Íslendingur

Ég kem með ástarsöng

Ég er skáld frá Noregi

Ég er að leita að stelpu

Við munum búa til heimsveldi

Ertu að koma til Noregs

Ég mun gera þig að drottningu

Fylgdu skáldinu frá Noregi

Að eilífu, ég og þú

Heimurinn verður þinn, 

og þú, frú mín

Skrevet i forbindelse med en tur til Island hösten 2025.

╤╤╤╤╤╤╤╤╤

Hva betyr det om jeg er 

livredd for aa savne deg?

Maa jeg knytte meg, og holde deg fast?

Hva betyr det om jeg er livredd for aa glemme deg, 

og livredd for aa bare bli til last?

“Nei, livredd er jeg slett ikke; 

jeg er en tapper, ekte mann!”

Saa livredd for aa elske

at jeg deg maa forlate 

slik bare en Livredd kan

╤╤╤╤╤╤╤╤╤

Vi bygger baal mot himmelen

“Se, det strekker seg mot Gud!”

Baalskreddernes finnerlönn er 

Sankt Hans' Gyldne skrud

Saa tennes vi og flammene

Vi males med glödende hud

Baalet bringer meldingen, det er 

Sankt Hans' kjærleiksbud!

Men saa…

“Han danser ikke, han er et lik!”

“Han maa straffes for sitt Hansesvik!”

Nei, Dikteren, han vet det vel

“Neste aar – la Henne bli min kveld!”

“Jeg finner ingen aa danse med!”, 

synger Dikteren, akk – saa svak!

Straffen maler morgentimene, i 

Sankt Hans-vemodsettersmak

╤╤╤╤╤╤╤╤╤

Vi traff hinanden i Snöfnuggslav

uten forventning og uten krav: 

Ja, uten en traad var vi snarlig ikledd

Vi slukte hinandens lemmer og ledd!

Du er mitt Baal – jeg er ditt Pledd: 

Vaar Lyst for hinanden er Hav!

Vi kastet hinanden i Trolldomstrav

uten hemning og uten kav: 

Ja, med saft og slurp og slikk og pisk

Vi nöd hinandens Lyst saa Grisk!

Du Min Forförerinde – Jeg Din Bisk

 “Hvor ble disse vaardager av?”

“Nei!”

Du lyder saa yndig

Jeg griper deg myndig – 

i forening, saa kyndig:

Dine bryst og min Gjeterstav.

╤╤╤╤╤╤╤╤╤